STORE TING SKJER I PADLEFAMILIEN

Før jeg fortsetter med opplevelsene fra Tyskland, så MÅ jeg ta med dette:
Padlefamilien har omsider fått med et lenge etterlengtet medlem i dag!

I 8 år har vår gode venninne Bente fra Kvalsund ønsket å bli en del av padlemiljøet vårt, og i dag klaffet omsider alt. Supert vær for padlestart, og 15 varmegrader i Alta.

Vi starter forsiktig fra Solvang, og klargjør for et par - tre timer i båtene.

Bente låner Albatrosten og utstyr fra meg.

Greit med mange sett båter, bekledning, årer, vester og slikt..

Vi har allerede tilpasset utstyret, og hatt teorien på land.

Vakkert motiv med full flo og flotte omgivelser.

Trives vi eller??

Første gang i havkajakk, og det virker som Bente aldri har gjort annet!

Etter en liten runde ved Lathari, er det tid for litt teknikk-utfordring...

Transfarelva er flomstor, og vi padler oppover så langt vi klarer.

Her får man trent teknikk, styrke og utholdenhet.

Her får Bente brukt "fordelen" hun har med sin styrke 

etter å ha gått på krykker store deler av livet.

Noe du lurer på??

Bente synes det er alt for tidlig å gjøre strandhogg for te og litt spise...

vi har jo bare padlet vel en time!

Tepause på en liten holme i elva som vi kan se bak oss.

Det er god fart på vannet her oppe!

Og jeg kryper selvsagt omkring for å finne bevis på at våren og sommeren virkelig er underveis.

Bente takler alle variantene av utfordringer glimrende!

Etter at vi har forlatt elva, er det ut på Altafjorden for å kjenne litt på vind og bevegelse.

Også her opplever Bente at det er en fryd å være i havkajakk.

Tre timer er overstått første padledag.

Konklusjonen er - BESTÅTT.

Denne damen mener alvor, og vi gleder oss til nye turer.

Ukentlige padleturer er avtalt, og om en måned arrangerer vi 

norsk/tysk padletreff  på Vikna i Nord Trøndelag.

Men før det, så blir det mer fra Tyskland.......

-------------

PADLEOPPLEVELSER I TYSKLAND

Så er man tilbake i Tyskland igjen for å padle og sykle.

Gjennom årene så har jeg sett mye forskjellig hva padling angår, men maken til variasjon og utvalg denne gang, hadde jeg ikke forestilt meg.

Vi tilbringer en hel uke i byen Brandenburg am Havel, og her er det til de grader tilrettelagt for padling, sykling og fotturer. Norge er et rent u-land sammenlignet!

Mye rart å se - for å si det mildt....

Her holder far og sønn på å sette sammen en sammenleggbar kajakk.

Og resultatet blir veldig bra!

Disse båtene er svindyre, men svært solide.

Selv ville jeg kalt denne mellomtingen av kano/kajakk for KANOJAKK...

Langs kanalene i Brandenburg reker det alt mulig.

Det padles i alle fasonger og utgaver.

Også kanoer i alle fasonger...

Man bør i tillegg være våken, for her er man ikke alene på vannet.

Motoriserte farkoster i ulike utgaver kan leies for den som ikke har krefter til å drive en kajakk fremover...

Vi er i sentrum av byen, og det er et yrende liv.

Padlestilen varierer og...

Partytelt eller kanojakk?? Valget er fritt.

Vi får også besøk av denne gjengen, som varter opp med sang og musikk!

Og så denne da...

En guttunge greide å gå rundt først en gang. På land for å få dusjet og tørt tøy, 

deretter ut igjen, og vips... badesesongen fortsatte for andre gang. 

En gråtende klissvåt gutt på land, og båten ble hentet av andre.

Kanalsystemene i Brandenburg er omfattende, og benyttes flittig av beboere og besøkende.

For de som heller vil oppleve kanalene  tørt og trygt, har også mange muligheter.

Men for oss som er her for å padle, så blir det både opplevelser nok, og store kontraster.

Mer om det etter hvert...

--------------------

8. MAI - OG FRIGJØRINGSDAG

Det er frigjøringsdagen i Norge, og jeg frigjør meg fra landjorda.
Dessuten er det vel på tide med noe nytt her på bloggen...?
En ny tur på den samme kjedelige Altafjorden - som merkelig nok - alltid har noe i bakhånden til meg.

Det er meldt knallvær med svak vind fra sørlig kant, så dermed skulle alt ligge til rette
for en tur ut fra Russeluft igjen, og endepunkt Kviby 24 kilometer unna.
Etter Alteneset burde det da være vindstille... I alle fall teoretisk sett.

Det ser lovende ut for slaraffentur med litt vind i ryggen.

Ingen behagelige sandstrender her, men det duger..

(begge bilder: Evy)

Mye vann i Sagelvfossen, så jeg må innom for å se.

Allerede har MEDvind og MOT strøm bestemt seg for å holde meg våken...

Som sagt... ingen fine sandstrender, og det bryter i fjæra.

Før i tiden var det et sagbruk her ved fossen.

Nå kun besøkt av de som reker langs land.

En fiskebåt dorger langs land - kun 5 - 6 meter fra bergveggen.

Jeg holder litt større fart, og haler innpå.

...Og passerer etter hvert.

De tre ombord ser rart på meg, og spør hvor langt jeg skal.

Har lyst å svare "Til Nordkapp", men tenker at de kanskje er kjenninger av kajakkpadleren som druknet på fjorden for ca to år siden, og som ennå ikke er funnet, og svarer bare høflig og korrekt.

Ute i Høyvika er flytebrygga på plass. Skutersesongen er over, 

og snart kommer hyttefolket sjøveien.

Og så Storvika da..

Her har det skjedd forandringer siden jeg sist var her.

Det gamle kulturlandskapet er åpent og fint, og ny fiskehjell er satt opp. I tillegg har 

tyskerbrakka fått nye pillarer under. Dette er nok den siste av de originale brakkene 

av elementer som tyskerne etterlot seg for 70 år siden.

I privat eie, der tredje generasjon nå tar vare på kulturarven.

Det er gjort bra arbeid!

To generasjoner båter. Ikke mange å se nå av den gamle typen.

Tid for litt mat og drikke.

Kelly-kettle'n fyres opp, og det blir grønnsaksuppe og varm kakao etterpå.

Og som vanlig finner jeg stein jeg ikke har sett før..

De siste kilometrene fra Storvika til Alteneset blir livate, 

for sterk straumsetting og vinden på tvers gir flere brottsjøer over meg, 

og en gang er det kun en halv mann som stikker opp av sjøen - kajakken er begravd!

Men her padles det GJELLOM

(Anjas nye ord for mellom/gjennom)

Mellom Alteneset og Svartskog gjør jeg strandhogg.

Første gang jeg går på land her, og her har også noen glemt å lage fin sandstrand..

Rålekker stein mens krystallklar sjø flør...

Jeg padler den gamle gode Sea-bird'en - sikkert noe av det minst fancy du kan se i dagens verden, men den er grei nok, og har rikelig volum til langturer også. Har hatt mange  fler-dagers-turer med den.

Karbon/kevlar er vel ikke det optimale på de "strendene" vi har.

Typisk drit-fjære det alt mulig driver på land.

Lett å få tent bål derimot..

Godt gjemt har noen ordnet seg et privat paradis.

Flott beliggenhet - nesten usynlig fra sjøsiden.

På avstand trodde jeg det var en båt som lå i fjæra, men sannelig er det ikke en gammel kjenning.

Fant dette hvalkraniet for noen år siden, og nå er det tørket, og lyser hvitt i sola.

Ca 1,80 meter lang fra nakke til nese.

Et par knokler ligger og her.

Herlige motiver!

Her ser vi bakfra hvor ryggmargen går gjennom fra hjernen.

Underlige former.

Kunne nesten ha vært noe som Walt Disney har laget...

Kun en gang tidligere har jeg padlet gjellom her.

KUN mulig på stor flosjø.

Steike!

Her har jeg aldri kommet over før.

Det var fullmåne for få dager siden, så det er store sjøer nå.

...............

Som sagt - Den kjedelige Altafjorden glimter til rett som det er.

Og jeg som trodde det ikke var mer å ta bilder av her, har tatt feil - igjen.

Jaja - livet er ikke bare trasig.

Og nå blir det padling i Tyskland!

........................