Ut på tur alene til gamle trakter.

Formålet med turen denne gang var ikke å dra så langt, men oppsøke gamle turmål som har hatt stor betydning tidligere. Valget falt i dag naturlig på Toknebukt, der jeg gjennom en lang årrekke har tilbragt mye tid, men da bare til fots eller på ski.  De siste årene har det også blitt noen padleturer hit, og jeg oppsøker gjerne dette flotte området når det måtte være.

Etter å ha padlet stort settt alene i mange år, og deretter også fått sansen for å padle sammen med likesinnede, var det igjen en opplevelse å alene sette kursen for Toknebukt et lite stykke ut mot Sammelsundet i Kvalsund kommune. Ingen å snakke med - kun være i min egen opplevelse med lyder, lukter og synsinntrykk.

Startstedet i Storbukta er utmerket så lenge det ikke er austavind..

Her har jeg gjort strandhogg flere ganger.

Uansett om det er flo eller fjære, så er det vanligvis greit å legge til i Toknebukt.

Området er temmelig åpent, men ikke ubehagelig utsatt for styggvær.

Om vinteren derimot, så kan sjøen bryte voldsomt.

I dag var det til overmål mulig å kaste litt klær og!

Temperaturen var hele 20 grader, og det vises at jeg ikke har latt solen

herje fritt med meg denne sommeren...

Et stykke opp i lia er det fin utsikt innover mot Kvalsund.

Røsslyngen farger landskapet, og det er rikelig med bær over alt nå.

Da jeg kom i land, var jeg heldig og fikk tatt bilde av hel ring rundt sola.

Jeg har for mange år siden lansert en teori om at friluftsliv er både skadelig og nedbrytende...

Det er jo påfallende at folk greier å ta med seg på tur både ølflasker, og engangsgriller og hva det nå måtte være, MEN noe i naturen ( ?? ) gjør at de samme personene IKKE greier å ta tomgodset med hjem igjen!  Hvilke farlige elementer er det som fører til denne type svekkelse?? Jeg bare undres...

Det skulle ikke være tillatt å selge dette svineriet!

Da jeg på 1970-tallet begynte å ferdes i dette området, var det kun ETT ildsted i Toknebukt, og det var omtrent usynlig. Jeg har ikke sansen for å sette synlige spor etter meg i naturen.

Nå talte jeg SEKS bålplasser! Området begynner å bli mer og mer likt rasteplassene langs veiene.

Folk uten tilknytning til området, gir seg blanke i hvordan de neste besøkende finner området.

Men takk og pris, så finner jeg fortsatt en verden av utrolig flott stein, og nok en gang blir det å krabbe på alle fire og finne nye varianter...

Denne hadde jeg aldri sett før...

Disse fikk og plass i samlingen min...

Det er vel unødvendig å legge til at selvsagt er det både godt drikkevann og bålved å finne i Toknebukt, og jeg anbefaler stedet på det varmeste.

Håper du får like stort utbytte av oppholdet som jeg har fått gjennom mange år!